Swakopmund, 15- 18. nov

Torsdags ettermiddag reiste vi til Swakopmund. Byen ligger ved sjøen, de fleste reiser hit for å få muligheten til å være med på aktiviteter som fallskjermhopping, kjøre firhjuling og sandboarding. Byen i seg selv består mest av tyskere, og følelsen av å være i Namibia forsvant fort da vi ankom. Kan ikke si jeg er overbegeistret over hvordan tyskerne har skapt sin egen koloni i dette landet. Men man føler seg fort veldig innesteng i Windhoek, som er omringet av ørken, var derfor nydelig å kjenne lukten av sjø igjen. Torsdags kveld gikk vi ut for å spise. Jeg inntroduserte Jørgen for Schwein Haxe, noe han satte stor pris på. Ble en tidlig kveld, da Anne Jørgen og jeg hadde store planer om fisketur neste dag. Var klare klokken 8 om morgenen, og ble møtt av to fiskere. Båten var ikke stor, men kraftige var derimot hestekreftene.

Vi fikk kjempefart på bølgene utover, og var ved noen anledninger redd vi skulle ramle i sjøen, men gikk heldigvis bra. Etterhvert stoppet vi opp, og fant frem fiskestangen.

Jeg hadde forberedt meg godt og tatt to sjøsyketabletter før vi reiste ut. Allikevel kom sjøsyken- igjen, bare etter noen minutter. Fikk fisket litt, men lå mest over ripa. Atter en gang fått bevist at jeg ikke er egnet for sjømannslivet.

De to andre dro opp fisk etter fisk, og gleden var stor hos Jørgen da han fikk en liten hai på kroken.

Da et par timer var gått, kjente til og med Jørgen det i magen- tidligere skrøt han av at han aldri blir sjøsyk- tross oppveksten på en øy;) det moret derfor Anne og meg litt at han måtte innrømme at sjøen hadde sin virkning på han og. Tilbake turen var derimot verdt alle pengene- hvilken fart. Vi ba sjåføren kjørte gjennom bølgene, og båten hoppet sikkert en meter i været. Etter at Jørgen holdt på å bli kastet ut av båten, fant vi det tryggest å legge oss ned isteden. Anne og jeg storkoste oss- virkelig ikke ledd så mye på lenge- fantastisk. Jørgen syntes imidlertid ikke det var like spennende, og tror han fikk nok, da vi spurte om vi kunne ta en tur til. Fikk imidlertidig sett mange delfiner, de svømte sammen med båten, så selv om fiskingen ikke varte på lenge fikk vi ihvertfall valutta for pengene.

På kvelden dro vi ut for å spise, og deretter bar det videre ti l et kjøttmarked av et utested. Dro hjem i de sene nattetimer.

Lørdagen bestod stort sett av avslapping for min del. Søndagen ble det imidlertid 4- hjuling i ørkenen. Var litt bekymret pga mine manglende kjørekunnskaper, men etter en del utfor kjøringer fant jeg formen. Var kjempegøy, og ruten vår bestod av mange kupperte sanddyner


Etter 2 timer var turen over, og vi dro til Walvis Bay for å spise lunsj. Dette var et sterkt ønske fra noen av jentene, da de hadde et håp om å få se Brad Pitt og Angelina i nærområdet. Paret har visstnok en leilighet i Walvis. Dessverre måtte vi dra skuffet hjem, da hverken Brad, Angelina eller lunsjen viste seg å være en suksess.

Alt i alt en fin tur, men holder med noen dager i Swakopmund. Byen er og blir en tyskerby!