Mine dager i praksis!

Utifra min tidligere blogging kan jeg se at jeg har skrevet mest om de opplevelsene jeg har gjort utenom sykehuset. Får derfor ta meg selv i nakken her, og legge ut noen bilder fra Katutura State Hospital. Sånn ser det ut i gangene på sykehuset;


Dere som leser bloggen min må forresten ikke nøle med å legge ut kommentarer. Florerer nemlig ikke av hyggelige meldinger fra venner og kjente. Så supert hvis dere får lyst til å trykke på kommentarknappen under noen av innleggene og gi meg en liten hilsen:)

Vel..utover det har jeg nå kommet halvveis i min nest siste uke her i Windhoek. Denne og neste uke er jeg på Akuttmottaket, eller Casualty som det heter her. Jeg har hatt noen nattevakter på Casualty for noen uker siden også. Dette var under Pay- day helgen, hvor tilstandene er ville her. Hele befolkningen i byen får lønning på samme dato, dette innebærer mye fyll og bråk. Folk kommer i hopetall til Casualty fra bilulykker, med knivstikk, skuddskader eller de er banket opp av sin beste kompis. Pga faren for blodsøl er det derfor viktig å beskytte seg som best en kan, og brillene skal helst være på.
Lørdagsnatten jobbet Synne og jeg sammen. Vi var på dressingsroom- sy rommet, mens Magnis, Bjørn- Erik og Thor- Martin stod i selve mottaket.
På mottaket kommer de skadede inn, blødningen blir stoppet og de får beskjed om å stille seg i kø for å se legen. Og køsystemet blir opprettholdt- hvilket betyr at du må stille deg bakerst i køen uansett hvor hardt skadet du er. Etter legen omsider har sett på dem kommer de til dressingroom. Her gir vi injeksjoner; smertestillende, stivkrampe, antibiotika og div. Etter å ha gitt lokalbedøvelse blir pasientens sår renset og sydd. Å sy er en sykepleieoppgave her i motsetning til Norge- hvor legen tar seg av denne oppgaven. Etter å ha forsøkt meg litt på svamper, var det derfor veldig spennende å få sy i en hodeflenge. Natten ble innholdrik og kjempegøy! Synne og jeg jobbet flott sammen, samtidig som vi hadde en hel horde av fulle og hardt skadede pasienter å ta oss av. Det litt komiske er allikevel at når en er skadet er som regel hele kameratgjengen med, og mens de står å henger rundt blir man sjekket opp i tide og utide. Men uansett er det ufattelig hva folk gjør mot hverandre, og de tar ingenting for å stikke hverandre ned. Har nå forstått hvorfor vi har fått så store formaninger angående sikkerheten her. Natten fløy ihvertfall avgårde, og ruslet hjem i grålysningen, Ser frem mot flere interessante opplevelser på akutten de neste dagene.
Har også fått mulighet til å ha noen vakter på ambulansen, sammen med branngutta her. Kjempekick å få være med på utrykning. Kine og jeg fikk en opplevelse en torsdagsnatt vi jobbet. Klokken 3 på natten gikk alarmen og vi løp ut vi bilen. Fikk beskjed om at det var en MVA- som står for Motor Vechicle Acident, altså bilulykke. Da vi ankom åstedet var det imidlertid ingen bilulykke det var snakk om, men en mann som var slått ned. På bakken utenfor en bar satt en mann i en gigantisk blodpøl. Så mye blod har jeg aldri sett, han forsøkte reise seg men var full og utsø. Jeg støttet han, mens kine inspiserte såret. De to branngutta trakk seg unna, og ga oss beskjeden om at dette klarer dere jenter. Mannen var slått med flaske, arterien var truffet og blodet sprutet ut fra to store kutt i hodet. Vi fikk han inn i bilen, jeg forsøkte legge trykk på såret, mens Kine forsøkte finne nye kompresser. Blod overalt! Gulvet svømte, og jeg var sikkert på at nå dør han. Heldigvis fikk vi satt intravenøst og gitt han væske. Holdt hodet hans under hele ambulanseturen og pustet endelig lettet ut da vi ankom Casualty. Var deilig å kunne viderbringe pasienten til gutta våre, og etterhvert se at han kom til å overleve. Uniformen min var tilgriset av blod, og kroppen min skalv, men kommentaren til de to branngutta som var med oss varmet; "you two girls saved a life today". Må innrømme dette var et adrenalinkick uten like.



Ellers har veilederen vår, Kari, vært på besøk, hun tok seg en tur på sykehuset og sammen med henne besøkte vi barneavdelingen. De fleste barna har mødrene sine på besøk mesteparten av tiden, men det finnes også de som ikke har noen rundt seg.







Kari inviterte oss på en natt på Lodgen hvor hun bodde, målet var veiledning og avslapping. Var deilig med 24 timer med komfort, refleksjon, god mat og basseng.

Gutta har vært på tur hele uka, så vi jentene har kost oss alene hjemme. Må innrømme det er litt godt med færre folk i huset. Til torsdag reiser vi imidlertid ti l Swakopmund- kystby 3 timers kjøring herfra, så der treffer vi dem igjen. Gleder meg til atter en tur i dette landet.