Etosha- 02.- 04 Nov

Fredags morgen var det duket for Etosha- tur. Etosha er nasjonalparken her i Namibia- og løver, giraff, elefant, nesehorn, kudu og springbook er noen av dyrene man kan være heldige å treffe på. Chris- guiden vår, stilte opp med minibuss, og siden ingen av gutta valgte å bli med, så vi frem til en ren jentetur- hvis man ser bort i fra Chris selvfølgelig. Startet vi ni tiden, hvør første stopp var bilutleiefirma. Hanne, Synne, Kristine og jeg hadde planlagt å forlate de andre og kjøre videre oppover mot nord på mandagsmorgen. Vi hadde derfor leid en liten knall blå Chico, som vi presset oss inn i.

Kjørte etter de andre opp til Chris sine foreldre i Otjiwarongo. Der satte vi fra oss bilen, og ble med de andre i minibussen. Vi ankom «Camp Okakuaho» i 4 tiden på ettermiddagen. Teltene ble satt opp i rekordfart, og mens vi ventet på middag tok vi en tur til vannhullet.

Mens vi satt der og speidet etter dyr, merket vi at luften forandret seg, kunne tydelig se regnet komme i det fjerne. Bygget seg opp til storm! Synne og jeg løp tilbake ti l campen, der fant vi en gjennomvåt Chris som hadde gjort et tappert forsøk på å redde tingene våre. Teltene hadde blåst avsted et stykke utenfor campområdet. Forsøkte søke ly i bilen, men var allerede våte til skinnet. Da stormen var over kunne vi kontantere at kun to av teltene ødelagt. Etterhvert fikk vi tørket opp, og fått i oss mat.

Ble en tidlig kveld- jeg var helt utslitt etter to nattevakter på Casualty og ambulansen, så gjorde godt med en tidlig kveld.
Lørdags morgen stod vi opp i seks tiden. Startet dagen med å kjøre rundt på jakt etter dyr. Fikk sett både Sebra, Giraffe, Sringbook og Elefant.

I elleve tiden var det blitt for varmt til å være på veien, så reiste tilbake til campen, og tok en siesta ved bassenkanten. Varmen var uutholdelig, så ble utrolig utmattet. Masse tyskere, og andre rike turister. Føler litt på disse kontrastene, når en er vant til å se en helt annen hverdag på sykehuset. Halv fem dro vi på løvejakt, dessverre uten resultat. Møtte imidlertid på nesehorn og andre spennende dyr.

Kvelden avluttet vi ved vannhullet.
Søndags morgen dro Chris oss enda tidligere opp, halv seks satt vi i bilen. Målet var løver!! Og hvilken suksess det ble. 5 stk lå rett ved veikanten, nydelige dyr. 3 hanner og 2 hunner. Kjempegøy å se dem på så nært hold.

Etter å ha betraktet dem en halv times tid, dro vi tilbake til campen og pakket sakene våre. Neste mål var Namutomi camp, nordover i parken. Turen fikk imidlertidig en brå vending. Chris hadde nemlig fått et bitt på benet noen dager i forveien. Bitet hadde utviklet seg, og benet var tydelig rødt og inflamatorisk, det så ikke bra ut. Som pliktoppfyllende sykepleiere vi er tok vi en sjefsavgjørelse og kommanderet han til legen. Selv om dette medførte at turen måtte avsluttes, fant vi ut at dette var til det absolutt beste for han. Vi kjørte derfor ti lbake til foreldrene hans i Otjiwarongo. Fikk lov å slå opp teltene i hagen deres, mens moren hans kjørte han til sykehuset. Viste seg at vi med rette tok den rette avgjørelsen. Chris ble liggende en uke på sykehus med antibiotika behandling intravenøst. Bitet han hadde fått stammet mest sannsynelig fra en meget giftig edderkopp. Hadde en hyggelig kveld og natt i hagen til foreldrene hans, god mat og vin og masse papegøyer.

Men for min, Hanne, Synne og Kristines del var turen ei over. Neste dag vanket roadtrip mot nord, og nye spennende opplevelser i Onanjokwe.