Mozambique, 7-14.des

Etter et døgn i Mosambiques hovedstad Maputo, tok vi bussen fra backpackeren tidlig lørdag morgen. Anne, Kristine, Trude, Synne og jeg møtte halv seks, men som alt i dette kontinentet er det bare å venne seg ti l "african- time". I over 2 timer satt vi å så på sekker som ble kastet av og på bussen, diskusjoner og forsøk på å fylle bensin. Regntiden har begynt, så gatene i Maputo var oversvømt av vann og drømmen om solfylte strender langs kysten av mosambique så ut til å slå sprekker. Etter 10 timers humpete og heller ubehagelige busstur var vi fremme ved Tofu, lite sjarmerende "tettsted" ved havet. Vi hadde reservert to bungalower hos Fatimas Nest, dessverre endte vi opp med doorm- men forsøkte å ikke la dette gå utover humøret! Den hyggelige betjeningen skulle se hva de kunne gjøre for oss!

Fatimas er stedet for avslappning og hvor man har muligheten til å møte andre reisende som ønsker en uke rekreasjon før de fortsetter sin ferd videre. Stråhyttene ligger rett ved sjøen- snakk om å være i paradis. Da vi fikk tildelt vår egen private stråhytte ble lykken optimal!
Anne og Kristine inntar pannekaker fra fatimas kjøkken. Ble kjent med en del nye mennsker, blant annet en gjeng med svensker; Linus, Jessica, Nina og Sarah hadde reist rundt i 3 mnd nå, og hadde fremdeles 4 igjen. Her har vi inntatt et bedre måltid ved en av Tofus fiskeresturanter;

Mye mygg, og siden jeg var så "heldig" å få tildelt underkøya var det ikke akkurat behagelig å ligge under myggnettingen.

Etter 2 dager kom endelig solen, og vi jublet!!! stranden ventet.

Turkist vann og kritthvite strender nesten uten mennesker, kan man ønske mer?

Kveldene ble mest brukt i baren, hvor vi spilte kort eller fikk nye bekjentskaper. Her er noe av utvalget av den mannlige delen av de besøkende;
Anne og Kristine i fjåsehumør;

Når man må spise frokost, lunsj, og middag på samme sted en uke i strekk, blir man ganske lei, skal innrømme magen knyter seg enda når jeg tenker på halv kylling, prawns, eller rundstykke og egg.
Siden Tofu ligger ganske isolert fra alt annet- fantes det bare en mulighet ti l å gå på internett her- dessverre var inhaveren på ferie i Sør- Afrika mens vi var der. Skinka og jeg måtte derfor ta bussen en time ti l nærmeste by for å ordne flybilletter til Joburg. Da man aldri vet når bussen kommer eller går- den går når den er fylt opp, bestemte vi oss for å begynne å gå tilbake ti l Tofu. Etter en halv time i solsteken kom heldigvis bussen. Takk og lov, spørs hvor lenge vi hadde holdt ut på en øde landevei uten nok vann;
Nydelige solneganger vr det nok av. Her er Anne og jeg utenfor Fatimas;

Etter nesten en uke i paradis, var det på tide for Skinka og meg og forlate de andre. Jørgen og Cape Town ventet. Anne og kristine har ikke retur hjem før 1. januar, så derfor blir de litt lenger. Var med litt tungt hjerte vi forlot dem. Hadde hatt en utrolig fin uke sammen, men kjente allikvel det skulle bli godt med noe annet en stråhytter og halvdårlig mat i hverdagen. Skinka og jeg kom oss med nød og neppe til flyplassen. Taxien var for det første for sen, for det andre ble vi stoppet i politikontroll, noe som selvfølgelig tok en evighet. Heldigvis er flyplassen i Ihmanbane knøttliten, så gjorde ikke noe om vi ankom akkurat en time før flyet tok av. Det oppstod imidlertid et annet problem på flyplassen. Ingen hadde informert oss om at vi måtte bestale flyplassTax- på 500 mets! og selvfølgelig fantes det ingen minbank, eller kortautomat på flyplassen! kontanter hadde vi ingenting av. Under en time ti l flyet gikk, og vi kjente at temperaturen steg. Endte med at vi måtte ringe en taxi fra byen, som kom å hentet oss slik at vi fikk kjørt til nærmeste minibank og tatt ut cash. De ansatte skulle be kapteinen på flyet vårt vente på oss. For et styr, men rakk det! 20 min før avgang var vi tilbake, fikk betalt og gått gjennom den mest slurvete sikkerhetskontrollen jeg har opplevd. Her står skinka fornøyd utenfor flyet vårt;
Cape Town neste!