10- dagers tur!

Endelig har jeg klart å oppdrive en brukbar nettilkobling. Etter 3 uker på reisefot er det godt å kunne få oppdatert bloggen igjen. her er Jørgen og jeg i en grotte Nord i Namibia;

De første 10 dagene etter jeg forlot Windhoek brukte vi på å komme oss opp til Vic falls. Jørgen, Anne, Kristine, Trude og jeg utgjorde reisefølget.

Her er Anne ( baconstripa) i sitt beste humør;

Viktig å ikke glemme Jefferey og Sidney oppi det hele- våre to omdiskuterte guider...

Har vel innsett at det er første og siste gang jeg reiser på en slik tur, men ok og ha prøvd det. Guidene våre ble etterhvert et lite irritasjonsmoment, jeg tror kultur, samt kommunikasjonsproblemer var en del av årsaken til misforståelsene som oppsto. Uansett fikk vi sett og opplevde masse. En av de første dagene besøkte vi Bush/ San- folket. Vi fikk innsikt i hvordan de lever og jakter

Himba- folket er også en folkegruppe Nord i Namibia.Var kjempespennende å få besøke en Himbalandsby, fikk muligeten til å snakke med menneskene og dronningen av landsbyen viste oss rundt. Det spesielle med kvinnene her er at de smører inn huden med en rød krem som skal beskytte mot insekter og sol, samtidig som den hemmer hårvekst

Barna var så søte, og flokket seg rundt oss da vi kom. Flesteparten av dem var små rakkerunger;)Her blir Jørgen sjarmert i senk;

Etter noen dagers kjøretur var det på tide å forlate Namibia for godt. Her er noen karer vi møtte langs veien, kjøpte noen smykker av dem;

Kan ikke si at det gjorde vondt i sjelen å kjøre ut av det tørre landet og inn i frodige Botswana! Merket hvor inderlig mye jeg hadde savnet vann og friskt grønt landskap! Med en gang vi var over grensen kom elefanter tuslende ut i veibanen, som om det var helt dagligdags! Vi campet ved Chobe River, og fikk en helt fantastisk 3 timers båtsafari! Elefanter, flodhester og krokodiller omringet oss! Etosha- turen var ingenting i forhold. Elefantene krysset elven rett forann oss- hvilket vakkert syn!

Campen ved Chobe River;

Neste dag var det på tide å krysse grensen til Zambia, dette ble en tidkrevende prosess. For det første måtte vi krysse elven med en liten ferje. Det striregnet, og hjalp ikke å høre en historie om at for en tid tilbake hadde ferjen forlist og bare en person overlevd. Kom oss heldigvis velberget til andre siden, her begynte imidlertidig papirarbeidet, og bare å smøre seg med tålmodighet. Etter noen timer fikk vi endelig tilatelse til å kjøre inn i Zambia og kunne fortsette mot Vic falls!

I Vic møtte vi de andre jentene igjen!

Ble veldig glad for å se Synne (skinka) igjen- først når man er borte fra folk at man merker hvor mye de er savnet;) Første dagen Raftet vi- Wow, 2, 1 mil ned langs elven! Noen kraftige stryk, og hjelpes! skummelt enkelte ganger. Spesielt når vi kantret. Det å bli dratt under vann i enorme vannmasser føltes ikke helt komfertabelt. Skal innrømme panikken tok litt overhånd! Men for et kick!!!!

Neste dag stod selve fossefallene for tur, litt skuffende egentlig, men hadde jeg sett dem fra Zimbawe siden ville jeg fått et mye bedre overblikk!

Den 5. desember forlot vi Jørgen og tok isteden med oss Synne og fløy til Johannesburg, eller Jozi, som det kalles blant kjentfolk. Bodde på Diamond diggers backpacker i 2 døgn. Fikk med oss Aparteidmuseet- kjempespennende, Townshippen og Nelson Mandelas hus. Var allikevel mer enn nok med 2 dager her. Jozi er en utrolig kriminell by, og man kan ikke bevege seg på egenhånd. Føler seg fort fanget her, så glad vi kunne reise derfra tidlig fredags morgen. Herlige Mosambique ventet!!!